Koreakrieg

Koreakrigen var en konflikt på Koreahalvøya som varte fra 1950 til 1953. Etter andre verdenskrig ble Korea delt langs 38. breddegrad, med en sovjetisk-inspirert nordstat og en amerikansk og FN-støttet sørstat. Den nordlige regjeringen invaderte Sør-Korea 25. juni 1950 i et forsøk på å forene halvøya.

FN, ledet av USA, svarte raskt. Sikkerhetsrådet godkjente militær bistand til Sør-Korea, og en FN-ledet koalisjon ble etablert. Sør-Korea ble til å begynne med presset tilbake, og Seoul falt i nordkoreansk kontroll; UN-styrkene holdt stand ved Pusan-perimeteret.

I september 1950 gjennomførte FN-styrkene en landsetning ved Inchon som snudde fronten. UN-styrkene rykket nordover, og inntil senere høst nærmet de seg Kina ved Yalu-elven. Kina intervenerte i oktober 1950, og kampene flyttet seg tilbake over 38. parallel.

1951–1953 ble frontlinjene mer statiske, og kampene ble preget av skyttergraver og stillingskrig. Forhandlinger om våpenhvile pågikk i Kaesong og Panmunjom. En armistice ble undertegnet 27. juli 1953. En demilitarisert sone (DMZ) ble etablert langs grensen, og krigen sluttet uten en formell fredsavtale.

Koreakrigen fikk varige konsekvenser: landet ble fortsatt delt, og konflikten påvirket den kalde krigen og regional sikkerhet. Sør-Korea utviklet seg mot en av verdens ledende økonomier, mens Nord-Korea ble isolert. Forholdet mellom Nord- og Sør-Korea forblir anspent, og DMZ-en markerer fortsatt grensen mellom de to statene.