Koordinasjonstallet

Koordinasjonstallet er et begrep som brukes i kjemi og materialvitenskap for å beskrive antallet nærmeste atomer, ioner eller molekyler som omgir et sentralt atom, ion eller molekyl i en krystallinsk struktur eller en kompleks forbindelse. Det representerer den maksimale tettheten av pakking av enheter rundt en sentral enhet.

Koordinasjonstallet bestemmes av størrelsen og formen på de involverte enhetene, samt de elektrostatiske og steriske kreftene mellom dem. For eksempel, i en enkel kubisk pakking av sfærer, er koordinasjonstallet 6. I et oktaedrisk arrangement, som ofte finnes i metallkomplekser, er koordinasjonstallet 6.

I krystallografi angir koordinasjonstallet hvordan atomer eller ioner er ordnet i et tredimensjonalt gitter. Høyere koordinasjonstall indikerer generelt tettere pakking av enheter. Dette har implikasjoner for egenskaper som tetthet, smeltepunkt og reaktivitet.

For eksempel, i metaller varierer koordinasjonstallet vanligvis mellom 8 og 12. I ioniske krystaller, som natriumklorid (NaCl), har både Na+ og Cl- ioner et koordinasjonstall på 6, noe som betyr at hvert natriumion er omgitt av 6 kloridioner, og omvendt. Forståelse av koordinasjonstallet er essensielt for å forutsi og forklare strukturelle og fysiske egenskaper til ulike stoffer.