Kontraktstigning

Kontraktstigning er en betegnelse for justering av pris eller vilkår i en kontrakt i løpet av kontraktens løpetid som følge av endringer i forholdene siden avtalen ble inngått. Slike justeringer brukes ofte i langsiktige anskaffelser og byggeprosjekter for å speile økte eller reduserte kostnader knyttet til arbeidskraft, materialpriser, valuta, energikostnader og andre eksterne forhold som ikke kunne forutses ved kontraktsinngåelsen.

Mekanismer for kontraktstigning varierer mellom avtaler og fagområder. Vanlige former inkluderer prisjusteringsklausuler basert på indeks eller indikatorer, hvor pris eller honorar endres i tråd med en bestemt formel. Andre mekanismer er formelbaserte justeringer, justeringer for endret omfang eller tillegg av kostnader som er direkte pass-through, og valutajusteringer ved svingninger i valutakurser. Justeringer kan skje årlige, kvartalsvise eller ved spesifikke milepæler og trenger ofte dokumentasjon og sporbarhet.

Prosessen inkluderer ofte triggere (varsling når forholdene endres), krav om dokumentasjon av kostnadsendringer, beregning etter forhåndsavtalte regler og eventuelt nyforhandling av vilkår. Juridiske rammer varierer, og avtalen kan inneholde tak, grenser eller tvisteløsningsmekanismer for å hindre urimelig prisvekst eller tvister.

Fordeler med kontraktstigning er bedre risikodeling og mer forutsigbare prosjektkostnader over tid; ulempene kan være økt usikkerhet og behov for streng budsjettstyring og dokumentasjonskrav. Se også kontraktstyring og offentlige anskaffelser for relaterte temaer.