Konsekvensmodeller

Konsekvensmodeller refererer til teoretiske rammeverk som vurderer handlinger ut fra konsekvensene de antas å få. Begrepet brukes særlig innen etikk og beslutningsteori, der målet er å rangere eller velge handlinger ut fra forventede utfall, ofte ved å måle nytte, lykke, helse, velvære eller reduserte skader. Konsekvensmodeller skiller seg fra ikke-konsekvensielle tilnærminger ved at verdien av en handling i avgjørelser i stor grad avhenger av dens konsekvenser.

Innenfor etikk finnes ulike varianter: utilitaristiske modeller som søker å maksimere total nytte; preferanseutilitarisme som tar hensyn til individers preferanser; negativ utilitarisme som vektlegger reduksjon av smerte; regelbaserte konsekvensmodeller som vurderer konsekvensene av å følge generelle regler snarere enn enkelte handlinger; prioritetsbaserte modeller som prioriterer de verste utfall.

I beslutningsanalyse og offentlig politikk brukes konsekvensmodeller ofte i form av kost-nytte-analyse, forventet nytte, risikovurdering og multi-kriterieanalyser. Slike modeller forsøker å tallfeste eller rangere konsekvenser på tvers av alternativer, ofte med tidsdifferanse og usikkerhet. Data kan omfatte økonomiske gevinster, helseutfall, miljøpåvirkning og sosiale effekter.

Utfordringer inkluderer kunnskaps- og verdikonflikter ved verdsettelse av nytte på tvers av individer og grupper, måling av nytte og kostnader i forskjellige enheter, samt behandling av usikkerhet og tidspreferanser.

Konsekvensmodeller anvendes i et bredt spekter av felt, som offentlig politikk, helse, miljøforvaltning og teknologiutvikling, inkludert vurdering av konsekvenser av lovendringer, programimplementering eller algoritmiske beslutninger.