tidspreferanser

Tidspreferanser er et sentralt begrep i atferdsøkonomi som beskriver hvor mye individer verdsetter nytte som inntreffer i dag sammenlignet med i framtiden. De styrer intertemporalale valg som sparing, lån og konsumplanlegging. I teorien modelleres tidspreferanser ofte med en diskonteringsfunksjon som gir nåverdi av framtidig nytte. Eksponentiell diskontering bruker en konstant rente, mens hyperbolisk diskontering gir at verdien av framtidig nytte faller raskere i starten og deretter langsommere.

Måling skjer gjennom eksperimenter og observerte valg mellom kortsiktige og langsiktige fordeler, eller gjennom sparing og konsumdata. Diskonteringsraten gjenspeiles i valgene. Hyperboliske eller beta-delta-modeller lar nytten diskonteres med bias for nærtid og en mer konstant lavere rate for senere tider.

Faktorer som påvirker tidspreferanser inkluderer alder, inntekt, selvkontroll, kognitiv kapasitet, helse og kulturelle forhold; det finnes betydelige individuelle og gruppespesifikke forskjeller. Mange viser present bias, spesielt i helse- og miljøbeslutninger.

Konsekvenser og anvendelser omfatter sparing og pensjon, helseadferd og klimaavgjørelser. Politikk kan adressere tidspreferanser gjennom forpliktelsesordninger, automatisk innmelding i pensjonsordninger og nudges som fremmer langsiktig beslutningstaking.