Konjunkturledighet

Konjunkturledighet er arbeidsledighet som oppstår som følge av svingninger i økonomiens sysselsetting og produksjon. Den oppstår når etterspørselen etter varer og tjenester faller i en lavkonjunktur, og bedrifter reduserer produksjonen og ansettelsene. Ledigheten pleier å øke i nedgangstider og avta i oppgangstider.

Dette er en syklisk del av ledigheten og må skilles fra friksjonsledighet, som er midlertidig ledighet mens folk søker nytt arbeid, og fra strukturell ledighet, som skyldes varige endringer i økonomien og ferdighetsbehov.

Årsaker og dynamikk ligger i svingninger i samlet etterspørsel, ofte utløst av negative etterspørselsstøt, finans- og pengepolitiske forhold eller eksterne sjokk. Under en nedgang faller konsum, investeringer og produksjon, noe som fører til permitteringer og oppsigelser. Ledighetsraten følger dermed konjunkturens fase. Teorier som Okuns lov kobler ledighetsutviklingen til avviket mellom faktisk BNP og potensielt BNP (produksjonsgapet).

Måling og begrepsforståelse: Den sykliske ledigheten kan estimeres som forskjellen mellom faktisk ledighet og den naturlige eller likevektsledigheten. Den sykliske andelen er derfor variabel og avhenger av konjunkturen.

Policy og tiltak: Automatiske stabilisatorer som arbeidsledighetstrygd og skatteendringer kan dempe fall i inntekt og etterspørsel. I tillegg kan finans- og pengepolitiske stimuleringspakker virke mot konjunkturleddighetsøkning, men tiltakene medfører ofte inflasjons- eller budsjettrammerisiko og virker med tidsforsinkelser.