Konfigurasjonene

Konfigurasjonene refererer til arrangementet av deler eller parametere som bestemmer hvordan et system oppfører seg eller er organisert. På norsk brukes ordet i flertall som konfigurasjonene for å beskrive flere slike oppsett. Ordet stammer fra engelsk configuration, og forstås i praksis som det settet av innstillinger og forbindelser som gjør en enhet eller et program klart for drift.

I informatikk og teknologi beskriver konfigurasjonene hvordan maskinvare og programvare er satt opp. Dette inkluderer maskinvareinnstillinger som prosessorvalg, minne, lagring, utganger og perifere enheter; programvareinnstillinger som miljøvariabler, valgte moduler, oppstartslister og oppdateringspolicy; samt nettverksparametere som IP-adresser, DNS, brannmurregler og proxyer. Konfigurasjonene bestemmer også hvordan systemet interagerer med andre tjenester og hvor robust det er mot feil.

Konfigurasjonshåndtering er praksisen med å kontrollere og dokumentere endringer i konfigurasjoner for å sikre pålitelighet og mulighet for revert. Den innebærer versjonering, baselines, sporbarhet og automatisering gjennom verktøy som Ansible, Puppet, Chef og Salt, samt overvåking av avvik og gjenoppretting etter feil. Målet er å opprettholde konsistens over tid og mellom ulike miljøer, fra utvikling til produksjon.

Ut over IT brukes begrepet i andre fagfelt som ingeniørfag, design og vitenskap for å beskrive ulike oppsett og tilstander av systemer, som for eksempel molekylære konfigurasjoner eller mekaniske sammensetninger. Feilkonfigurasjon kan føre til sikkerhetsrisikoer, ytelsesproblemer eller utilgjengelighet, og derfor er klare retningslinjer og dokumentasjon viktig.