Kodeformatering

Kodeformatering er konvensjoner for hvordan kildekode skal struktureres for å være lesbar og vedlikeholdbar. Den omfatter innrykk, linjelengde, mellomrom, plassering av parenteser og krøll, navnekonvensjoner og måten kommentarer skrives på. Formålet er å gjøre koden intuitiv og konsekvent på tvers av utviklere og filer.

God formattering letter lesing, reduserer feil og konflikt i arbeidsflyt, og muliggjør automatiske verktøy som kan formatere koden uten å endre dens funksjon. Det hjelper også ved feilsøking og code reviews ved å gjøre endringer lettere å se.

Vanlige elementer inkluderer innrykk (bruk av mellomrom eller tabuler), linjelengde, plassering av tomrom rundt operatorer og mellomrom rundt funksjons- og kontrollstrukturer, plassering av åpne og lukkede klammer, og konsistente navnekonvensjoner som camelCase eller snake_case. Det er også vanlig å ha standardisert plassering og stil for kommentarer.

De fleste språk har stilguider; for eksempel Python PEP 8, Java Google Style Guide, og JavaScript-samlinger som AirBnB. I tillegg finnes autoformatters som Black, Prettier, clang-format og gofmt. Mange utviklere bruker disse verktøyene i utviklingsmiljøer og på CI for å sikre konsistens.

For et prosjekt bør man velge en standard og konfigurere en formatter og en linter som kjører regelmessig, ofte på save eller som en pre-commit-hook eller i CI. En konsekvent tilnærming gir bedre vedlikehold og samarbeid.

Kodeformatering er en av de enkleste måtene å heve kvaliteten på en kodebase, og den støtter klare grensesnitt mellom utviklere, verktøy og systemer.

---