Kjernekraftverk

Kjernekraftverk er et energianlegg som produserer elektrisitet ved hjelp av fisjon av atomkjerner i et reaktorbrensel, vanligvis uran eller plutonium. Reaksjonen kontrolleres av moderatorer og kontrollstaver slik at den ikke blir ukontrollert. Varmen som frigjøres varmer opp en kjølevæske i en primærkrets; denne varmen overføres til en sekundær krets der vann blir til dam og driver turbiner og elektrisitetsgeneratorer.

Verket er omgitt av flere barrierer og beredskapsutstyr for å hindre lekkasje av radioaktivt materiale. Driften av anlegget krever omfattende kontrollsystemer, redundante kraftkilder og prosedyrer for sikker avstenging og kjøling ved feil.

De mest utbredte teknologiene i dag er lettvannreaktorer: trykkvannreaktorer (PWR) og kokvannreaktorer (BWR). Mindre vanlige typer inkluderer tungtvannreaktorer og raske reaksjonskilder; det finnes også utvikling av små modulære reaktorer (SMR).

Nasjonale regulatoriske myndigheter og internasjonale organer som IAEA følger standarder for sikkerhet og beredskap. Selskaper må få godkjenning for bygging, drift og avvikling av anlegget, og det gjennomføres regelmessige inspeksjoner og beredskapsøvelser.

Miljømessig gir kjernekraft lave direkte CO2-utslipp under drift, men håndtering av brukt brensel og radioaktivt avfall er langsiktig og kostbart. Langsiktig lagring eller gjenbruk diskuteres videre, og forskning på nye teknologier fortsetter.

Historisk har kjernekraftverk spilt en betydelig rolle siden 1950-årene. Debatten fokuserer på sikkerhet, avfallshåndtering og miljøpåvirkning i forhold til behovet for lavutslipps energi.