Kildeskriving

Kildeskriving er praksisen med å dokumentere alle kilder man har brukt i en tekst, slik at leseren kan verifisere påstander og gi kreditt til originalforfatterne. Hovedformålet er å sikre pålitelighet og unngå plagiering, samt å gi leseren innsikt i kildegrunnlaget.

En kildeskriving-prosess innebærer å samle inn fullstendige bibliografiske opplysninger for alle kilder (bøker, artikler, nettsider, aviser, intervjuer, data). Vanlige komponenter inkluderer forfatter(e), publikasjonsår, tittel, utgiver og sted for trykte kilder, eller tittel, tidsskrift, bind/nummer, sider og DOI/URL for elektroniske kilder. Dokumentasjonen organiseres i en kildeliste eller referanseliste på slutten av verket, og i mange tilfeller i mellomtitler eller fotnoter/sluttnoter i teksten.

Viktige praksiser inkluderer når man siterer ordrett, å bruke fotnote eller parentes i teksten, og når man parafraserer, å beholde kontekst og gi riktig kildehenvisning. Det er vanlig å følge en stilguide som APA, MLA, Chicago eller Vancouver, eller institusjonens egne retningslinjer. Valg av stil avgjør hvordan opplysningene presenteres og i hvilken rekkefølge de enkelte elementene står.

Elektroniske kilder bør inkludere entydige identifikatorer som DOI eller fungerende lenker, og noen stiler krever tilgangsdato. Kildeskriving innebærer også kildeutvelgelse og kritisk vurdering av troverdighet og relevans. Verktøy som referansehåndteringsprogrammer (f.eks. Zotero, EndNote, Mendeley) kan hjelpe med innsamling, organisering og formattering.

God kildeskriving bidrar til å gjøre forskning reproduserbar og ansvarlig, og er en vanlig del av universitets- og fagjournalistiske standarder samt skolearbeid.