Karrébebyggelse

Karrébebyggelse, også kalt karrébyggelse, er en type bygnings- og boligutforming der bygg nærmest danner rammen rundt en indre gårdsplass eller tun. Bygningene står som en kant rundt et lukket eller delvis åpent kvartal, og gårdsplassen fungerer som felles uteareal og lys- og luftkanal for beboerne. Begrepet brukes i norsk og dansk planlegging og beskriver en gjerdet eller portforbundet byblokk med en eller flere åpne innergårder.

Historisk utvikling har karrébebyggelse sin plass i den europeiske byutviklingen fra slutten av 1800-tallet og gjennom første halvdel av 1900-tallet. Den vokste fram i takt med urbanisering, behov for økt boligkapasitet og forbedrede boforhold i bysentra og utkantstrøk. Inspirasjon kom fra ulike moderne boligfilosofier, inkludert tidlige utgaver av grønne byer og sosiale boligprogrammer, som søkte å kombinere tetthet med dagslys, luft og fellesskap.

Design og layouthenmerken inkluderer fire bygninger som omgir en felles gårdsplass, ofte med tilgangsstier eller felles ganger mot gården. Leilighetsenhetene ligger langs fasadene mot gården eller mot ytre gate, med innganger som vender mot innergården. Høyder varierer typisk fra tre til fem etasjer, og materialbruk omfatter murverk, tegl eller annen tradisjonell fasadekledning, med balkonger eller loggier som anslag mot gården.

I moderne forvaltning og renovering har karréblokker ofte blitt oppgradert med universell utforming, energieffektivisering og oppgraderte uteområder, samtidig som de typiske formen og sosiale funksjonene opprettholdes. Formen gir fortsatt attraktiv blanding av bynærhet, privatliv i leiligheter og felles uteareal.