Karboksihapot

Karboksylsyrer er en gruppe organiske syrer som inneholder karboksylgruppen (-COOH). Den generelle strukturen er R-COOH, der R er en hydrokarbigruppe. Karboksylgruppen består av en karbonylgruppe (C=O) og en hydroksylgruppe (-OH) festet til samme karbon. Hydrogenet i OH-delen kan avgi et proton, noe som gjør karboksylsyrer til svake syrer i vann. Dissosiasjonen danner karboksylat-jonen (-COO-) og et frijonert proton.

Egenskaper: Karboksylsyrer er polare og danner betydelige hydrogenbindinger, noe som gir relativt høye smelte- og kokepunkter sammenlignet med andre organiske forbindelser av tilsvarende molekylvekt. Kortkjedede karboksylsyrer er ofte godt løselige i vann; lengre kjeder reduserer vannløseligheten. pKa-verdier varierer mellom ulike syrer; for eksempel har formic acid (metansyre) lavere pKa enn eddiksyre (eddiksyre), som ligger rundt 4,8. Andre karboksylsyrer spenner vanligvis over området cirka 3,5–5,5 avhengig av substituenter.

Reaktivitet: Karboksylsyrer reagerer med baser for å danne karboksylat-salter, og de deltar i esterifikasjon når de reagerer med alkoholer under syrekatalyse for å danne estere og vann. De kan danne anhydrider ved dehydrering av to molekyler, og de kan reduseres til primære alkoholer med sterke reduksjonsmidler. Ved oppvarming kan karboksylsyrer gjennomgå decarboxylasjon og miste CO2.

Anvendelser og forekomster: Karboksylsyrer brukes i produksjon av estere til parfyme og smakstoffer, som konserveringsmidler og syretilsetningsstoffer i mat, samt i kjemisk syntese. De dannes naturlig i mange matvarer og fettstoffer og spiller en sentral rolle i saponifikasjon av fett til såpe og glyserol ved bruk av sterke baser. Vanlige eksempler inkluderer forminsyre (metansyre), eddiksyre og sitronsyre (sitronsyre).