Kapillærveggene

Kapillærveggene er de minste blodkarveggene og danner grensen mellom blodbanen og vevet. Som en del av mikrokretsløpet er de hovedutvekslingspunkter mellom blodet og kroppens celler, og de tillater transport av oksygen, karbondioksid, næringsstoffer og avfallsstoffer. Veggene er svært tynne og består vanligvis av et enda lag av endotelceller liggende oppå en basal membran, ofte ledsaget av pericyter og et glykokalix-lag som beskytter og regulerer interaksjoner med blodets innhold.

Strukturen og utformingen varierer mellom kapillærer. Endotelcellene i kontinuerlige kapillærer er tett koblet av tette junctions, noe som begrenser paracellulær transport. I fenestrerte kapillærer finnes små fenestrae i endotelet som øker utvekslingen, mens sinusoide eller diskontinuerlige kapillærer har større åpninger og noe ufullstendig basalmembran, noe som tillater større molekyler å passere. De tre hovedtypene finnes i forskjellige vev: kontinuerlige kapillærer i muskelvev og lungene; fenestrerte kapillærer i nyre, tarm og endokrine kjertler; og diskontinuerlige kapillærer i lever, milt og benmarg.

Transportmekanismer i kapillærveggene omfatter passiv diffusjon av gasser og små lipofile molekyler, filtrering og transport av vann og elektrolytter, samt vesikkeltransport (transcytose) for større molekyler. I hjernen gir blod-hjerne-barrieren extra streng regulering gjennom tette junctions og astrocyte-tilknyttede strukturer.

Skade eller sykdom kan påvirke kapillærveggene og øke permeabiliteten, noe som bidrar til væskelekkasje og mikroangiopati ved blant annet diabetes og inflammatoriske tilstander.