Kalciumklorid

Kalciumklorid (CaCl2) er et uorganisk salt bestående av calciumioner og kloridioner. Det er vanligvis et hvitt, krystallinsk fast stoff som er svært hygroskopisk og lett løselig i vann. Ved oppløsning avgis varme. Vanlige former er anhydrisk CaCl2 og hexahydratet CaCl2·6H2O.

Egenskaper og forekomst: Kalciumklorid er meget deliquescent og absorberer fuktighet fra luften. Det finnes også i hydrerte former som CaCl2·2H2O eller CaCl2·4H2O. Det er lett å løse seg i vann og danner løsninger som fryser ved lave temperaturer, noe som gir effektivisitet som smøremiddel for is og snø. Målt for anvendelser, forekommer det ofte som et brine- eller tørkemiddel i industriell sammenheng.

Produksjon og produksjonsmåter: Kalciumklorid produseres vanligvis ved reaksjon mellom calciumhydroksid (kalk) eller calciumkarbonat og saltsyre, eller ved behandling av natriumkloridholdig brine med kalk. En vanlig reaksjon i industrien er Ca(OH)2 + 2 HCl → CaCl2 + 2 H2O. Produktet kan være anlagt som anhydrisk salt eller som hydrater av varierende vanninnhold.

Bruksområder: Innen vei og industri brukes kalciumklorid som smøremiddel og brine for de-icing og snøsmelting, samt til støvkontroll på grusveier og som tørkemiddel i ulike prosesser. I matlaging og matindustri brukes CaCl2 som tilsetningsstoff (E509) og som fastemiddel eller kalsiumkilde i produkter som hermetiske grønnsaker og visse oster. I laboratorier og industri brukes det også som desinfisering, tørking og som kilde til kalsium i enkelte prosesser.

Sikkerhet og miljø: Kalciumklorid er korroderende og kan forårsake alvorlige hud- og øyeskader samt åndedrettsproblemer ved innånding. Det kan være skadelig for vannlevende organismer. Håndteres med passende verneutstyr og oppbevares tørt og avskilt fra syre og andre reactive stoffer.