Justeringsfunksjoner

Justeringsfunksjoner er matematiske eller statistiske funksjoner som brukes til å justere eller korrigere verdier slik at måledata, modeller eller beslutningssystemer blir riktig tilpasset et referansenivå, enhet eller forventet fordeling. Begrepet omfatter en rekke transformasjoner som kobler inngangsverdier til ønskede utdata i ulike fagfelt.

Vanlige typer inkluderer kalibreringsfunksjoner, som korrigerer sensoravlesninger (for eksempel y = ax + b); normaliserings- eller standardiseringsfunksjoner som tilpasser data til en felles skala eller fordeling; og bias- eller systematiske feil-korreksjoner som fjerner gjentatte avvik. I tidsserie- og funksjonell dataanalyse brukes også tidsjustering eller fasejustering for å synkronisere data fra ulike kilder.

Bruksområder inkluderer instrumentkalibrering, der målefeil reduseres, dataforberedelse i forskning og evaluering, samt maskinlæring og statistiske modeller der riktig skalert eller korrigert input forbedrer ytelse og tolkbarhet. I signalbehandling brukes justeringsfunksjoner for å kompensere for systemets frekvensrespons eller støy. I kontrollteori bidrar de til å oppnå ønsket respons ved å justere kontrollsignal.

Metodene varierer fra enkle lineære justeringer til avanserte ikke-lineære eller ikke-parametriske transformasjoner, for eksempel polynom-, spline- eller logistiske modeller. Parametere estimeres ofte fra kalibreringsdata eller ved minste kvadraters tilpasning, og validitet vurderes gjennom kryssvalidering eller holdout-test for å unngå overtilpasning.