Jordstasjonene

Jordstasjonene er landbaserte kommunikasjonsanlegg som opererer som bindeledd mellom rommet og bakken. De er utstyrt for å sende og motta signaler til og fra satellitter, fly eller andre rombaserte systemer, og håndterer ofte data, tale og kontrollsignaler i sanntid.

Et jordstasjon består vanligvis av en eller flere parabolantenner, RF- og digitalt utstyr, kjøle- og strømforsyning, samt kontrollsystemer for retning, sporing og tidskritiske operasjoner. Nøyaktig posisjonering og sporing av satellitter er sentralt for funksjonen.

Jordstasjonenes anvendelser omfatter satellittkommunikasjon for telefoni og data, kringkasting, tilgang til internett via satellitt (VSAT), og nedlasting eller overføring av sensor- og bildedata fra jordobservasjon, vær og andre applikasjoner. De kan operere som gateway-stasjoner mellom nettverk og romsegmenter.

Kategorier inkluderer faste hovedstasjoner som kobler satellitter til andre nettverk, mindre terminaler (VSAT) for organisasjoner eller privatpersoner, samt mobile eller midlertidige stasjoner brukt i feltarbeid eller i nødsituasjoner.

Frekvensbruk og drift er regulert av nasjonale myndigheter og internasjonale organer som ITU, med lisensiering, frekvenskoordinering mellom land og krav til sikkerhet og pålitelighet.

Historisk har jordstasjoner utviklet seg fra enkelte store banestasjoner i midten av 1900-tallet til et globalt nettverk av varierte fasiliteter som muliggjør kommunikasjon og datautveksling via romsegmenter.