Jordrotasjon

Jordrotasjon er jordens bevegelse rundt sin egen akse. Aksen går gjennom Nordpolen og Sørpolen, og en full rotasjon fullfører omtrent et døgn. En sidereal (astronomisk) dag varer 23 timer, 56 minutter og 4 sekunder, mens den synlige soldagen er ca. 24 timer fordi Jorden også beveger seg i sin bane rundt solen.

Rotasjonen foregår i østlig retning, dvs. fra vest mot øst, og kalles prograd rotasjon. Som følge av rotasjonen har Jorden en liten utflating ved ekvator: ekvatoriale radius er ca. 6 378 km, mens polradius er ca. 6 357 km, i praksis en flattening på omtrent 1/298.

Jordrotasjonen gir den daglige diurnale syklusen av dag og natt og påvirker meteorologi og oseanografi gjennom Coriolis-effekten. Denne effekten bøyer vind og havstrømmer og bidrar til ulike værmønstre og klima under de ulike sonene på kloden.

Historisk ble jordrotasjonen bekreftet av Foucaults pendel i Paris i 1851, som demonstrerte jordens rotasjon i byggteknisk praksis. Moderne målinger bruker blant annet gyroskoper, satellitter og atomklokker for å bestemme jordens rotasjon og orientering med stor presisjon.

Jordens rotasjon varierer over tid. Den langsiktige trenden er at lengden på dagen øker litt, omtrent 1,7 millisekunder per århundre, på grunn av tidevannslagring og jordens indre prosesser. I tillegg forekommer precesjon med ca. 26 000 års periode, nutasjon og Chandler-woblen (omkring 433 dager).

Forståelsen av jordrotasjon er grunnleggende for tidsmåling, navigasjon og klimaanalyse.