Jordmassene

Jordmassene er et begrep som brukes innen geoteknikk og geologi for å betegne en avgrenset mengde jord med bestemte fysiske og geotekniske egenskaper. Begrepet brukes både i vitenskapelig sammenheng og i praktisk planlegging og utførelse av bygg- og anleggsarbeid. Jordmassene kan bestå av mineraljord, organisk jord eller en blanding av begge, og de har typiske grenser i form av lag eller områder i terrenget.

Sammensetning og egenskaper varierer mellom jordmassene. Mineraljord kan deles inn etter partikkelstørrelse og sammensetning (sand, silt, leire), mens organisk jord omfatter materialer som torv og humus. Viktige geotekniske egenskaper inkluderer vekt- og tørketerhet, andel vann, tetthet, porøsitet, samt skjærstyrke og deformasjonsegenskaper. For evaluering av jordmassers oppførsel brukes felt- og labtester som CPT/SPT, partikkel- og kornfordeling, Atterberg-grenseverdier og lekkasjetester.

Jordmasser klassifiseres ofte etter partikkelstørrelse og geoteknisk oppførsel, for eksempel grus- og sandmasser, silt- og leirmasser, eller organisk jord som torv. I Norge finner man også typiske jordmasser som morener, fyllmasser og marine leire i ulike områder, samt torv i våtmarksområder. Kunnskap om jordmassene er sentral for grunnforhold, fundamentering, drenering og stabilitet.

Anvendelse og risiko er kjernen i kartlegging av jordmasser. Kartlegging brukes i planlegging av bygninger og infrastruktur, i geoteknisk design og i vurdering av risiko som setninger, jordskred eller momentvis ustabilitet i skråninger. Jordmassenes egenskaper bestemmer ofte valg av fundamenteringsmetode og dreneringsløp.