Jordlagring

Jordlagring, ofte oversatt som lagring i jord, er betegnelsen på å lagre energi, væske eller andre stoffer i jord eller undergrunn. Begrepet brukes i flere sammenhenger, blant annet for termisk energilagring i bakken og karbonlagring i jord som et klimatiltak.

Termisk jordlagring innebærer å utnytte jordas termiske kapasitet til å lagre varme eller kulde over sesongene. Dette kan støtte fornybar energi og effektbegrensning ved å forlenge driften av varmepumper og solvarmeanlegg. Metoder inkluderer borehullsbasert lagring (BTES) og akviferbasert lagring (ATES). Fordeler er høy lagringskapasitet og potensiell reduksjon i energikostnader; begrensninger inkluderer plass- og geologiske forutsetninger, varmetap og kostnader ved installasjon og kontroll av varmeutveksling.

Jordlagring av karbon innebærer å øke karboninnholdet i jord som et tiltak mot klimagassutslipp. Dette skjer gjennom landbrukspraksiser som redusert jordbearbeiding, dekkvekster, tilførsel av organisk materiale, biochar og restaurering av myr og skog. Fordeler inkluderer bedre jordhelse og potensiell reduksjon av atmosførisk CO2. Utfordringer inkluderer risiko for metanproduksjon i våte jordarter, metningspunkter over tid, og behov for langsiktig overvåking og verifikasjon av karbonkreditter.

Innen politikk og regulering pågår forskning og utvikling av jordlagring som klimatiltak. Det kreves presise målinger av jordens karbonlager, forståelse av langsiktige effekter og vurdering av økonomisk bærekraft og risiko. Norge deltar i internasjonale programmer og utvikler nasjonale retningslinjer for overvåkning og rapportering.