Jordfuktighetstester

Jordfuktighetstester er metoder for å bestemme fuktighetsinnholdet i jord. De er viktige for å vurdere plantetilgang til vann, planlegge vanning, vurdere drenering og hvordan jord og konstruksjoner oppfører seg under fuktighet. Testene deles ofte i gravimetriske metoder og instrumentbaserte metoder, og tilpasses jordtype og anvendelse.

Den gravimetriske metoden (vektbasert) innebærer å samle jordprøver, veie dem ferske og deretter tørke dem i ovn ved omtrent 105 °C til konstant vekt. Fuktighetsinnholdet uttrykkes som forholdet mellom vannets vekt og tørrvekt (gravitmetrisk fuktighetsinnhold) eller omgjort til volumetrisk vanninnhold ved hjelp av jordens bulk density. Metoden regnes som referanse- eller verifikasjonsmetode, men er tidkrevende og arbeidskrevende og best egnet i laboratoriet eller i felt med riktig utstyr.

Sensorbaserte og indirekte metoder gir raske feltmålinger av volumetrisk vanninnhold. Kapasitative eller dielektriske sensorer og tidsdomene-Reflektrometri (TDR) måler jordens dielektriske konstant, som korrelerer med vanninnhold og gir kontinuerlige data. Neutronprobe brukes også i spesialiserte tilfeller, men krever regelverkshensyn. Tensimetre måler matric potensial og er nyttige for å vurdere plantevanntilgjengelighet.

Anvendelser inkluderer irrigasjonsstyring i landbruk, vannbalanse og grunndrasering i geoteknikk, samt miljøovervåkning av fuktighet i jord og økosystemer. Begrensninger inkluderer temperaturavhengighet, jordtype og salinitet, behov for kalibrering mot spesifikke jordtyper, og naturlig feltvariasjon som kan påvirke nøyaktigheten. Standarder som ASTM og ISO gir retningslinjer for prøvetaking og analyse.