Jodopptak

Jodopptak, eller jodopptakstest, er en nukleær medisin-test som måler hvor mye jod skjoldbruskkjertelen tar opp fra blodet. Hensikten er å vurdere skjoldbruskkjertelens funksjon og å veilede behandling, for eksempel ved mistanke om hyperthyreose eller for å planlegge radiojod-behandling.

Prosedyren innebærer at pasienten får en liten dose radioaktivt jod, vanligvis i form av jod-123 eller jod-131, som tas opp ved munnen. Etter en viss tid, ofte 6 og/eller 24 timer, måles jodopptaket i skjoldbruskkjertelen med en skjerpetime eller gamma-kamera, og opptaket rapporteres som andel av den administrerte dosen. Tests kan kombineres med bildeundersøkelse av skjoldbruskkjertelen for å kartlegge fordeling av opptaket.

Indikasjoner inkluderer differensialdiagnose av hyperthyreose (for eksempel Graves’ sykdom, toksisk nodular struma) mot destruktive tilstander som thyroideitt, samt kartlegging før eventuell radiojod-terapi eller kirurgisk behandling, og evaluering av funksjon i knuter.

Tolkning av resultaten: høyt opptak peker mot økt skjoldbruskkjertelaktivitet, som ved Graves’ sykdom; lavt opptak kan tyde på thyroideitt, eksosjon av jod eller effekt av eksogen jod. Ujevn fordeling kan tyde på funksjonelle knuter.

Forberedelser og hensyn: jodholdige legemidler, kontrastmidler og kosthold med høyt jodinnhold kan påvirke resultatet og bør unngås før testen. Graviditet og amming er kontraindisert. Stråledose er lav, men sikkerhetstiltak er nødvendige og tester bør gjennomføres av kvalifisert helsepersonell. Behandlingen vurderes i sammenheng med andre thyreoideafunksjonstester.