Jernkjerne

Jernkjerne er et begrep som brukes om en sentral del som består av jern eller jernlegeringer og som påvirker magnetiske egenskaper i et system. Begrepet brukes primært i to sammenhenger: teknisk magnetisme og geofysiske modeller av planeters og jordens indre.

I elektriske maskiner og magnetiske komponenter fungerer en jernkjerne som et ferromagnetisk materiale som leder og konsentrerer magnetisk flux, noe som øker induktansen og effektiviteten i spoler, transformatorer, elektromagneter og motorer. For å redusere eddy-strømmer og varmetap består kjernen ofte av tynne lamineringer av silikonstål, eller av ferrittmaterialer i høyfrekvensapplikasjoner.

I geofysikk og planetologi betegner man jordens og andre planeters indre som en jernrik kjerne. Jordens indre kjerne antas å være fast, hovedsakelig av jern-nikkel, med en radius på omtrent 1 220 kilometer, mens den ytre kjernen består av flytende jern-nikkel og driver jordens geodynamo gjennom konveksjon og varmefrigivelse. Seismiske studier viser en struktur med en fast indre kjerne og en flytende ytre kjerne, og denne sammensetningen har stor betydning for magnetfelt og tektoniske prosesser.

Jernkjernen spiller derfor en viktig rolle både i teknisk magnetisme og i forståelsen av planeters og jordens indre struktur og dynamikk.