Jernbaneskinner

Jernbaneskinner er de lange metallsporene som togene kjører på og som styrer kjøretøyenes retning og kontaktflate mot hjulene. Skinnen fungerer sammen med ballast og sviller og må beholde riktig geometri under belastning fra togtrafikk. Den må også være motstandsdyktig mot korrosjon og varierende temperaturer.

Materiale og profiler: Skinner lages hovedsakelig av lavkarbonstål med tilsetninger som øker slitestyrken og korrosjonsbestandigheten. De mest brukte profilene i europeisk jernbane er standardprofilene UIC 54 og UIC 60, samt EN-varianter som 60E1. Skinnevekter måles i kilo per meter (kg/m) og varierer typisk fra cirka 25 kg/m til over 100 kg/m avhengig av profil og belastning.

Produksjon og montering: Skinner formes til standardprofiler som passer i sviller og festeanordninger. De legges på ballast og sviller av tre eller betong, og festes til svillene med bolter eller mekaniske klips. For å håndtere termisk ekspansjon brukes ekspansjonsfuger og riktig geometri gjennom banens levetid.

Drift og vedlikehold: Banen krever regelmessig inspeksjon av skinnenes tilstand. Slitasje, sprekkdannelser, deformasjoner og forringet geometri kan føre til behov for omprofilering, reparasjoner eller utskifting av skinne. Vedlikehold inkluderer kontroll av festemidler og ballasten.

Historie og standardisering: Jernbaneskinner ble utviklet på 1800-tallet og har siden blitt stadig mer robuste for høyere hastigheter og større belastninger. Internasjonale standarder og organer som UIC og EN fastsetter profiler, dimensjoner og kvalitetskrav for å sikre interoperabilitet og sikkerhet mellom nasjonale nettverk.