Investeringshorizonten

Investeringshorisonten er tidsrammen en investor bruker for å arbeide mot et finansielt mål og for å avgjøre hvor mye risiko som er passende. Den påvirker hvilket likviditetsbehov som finnes, hvilke kostnader som er akseptert, og hvordan porteføljen bør balanseres mellom risiko og avkastning. Handlingsrelevante mål kan være kortsiktige (for eksempel kjøp av bil eller oppussing), mellomlange (barns utdanning), eller langvarige (pensjon). Horisonten varierer mellom investorer og kan endres over tid som livssituasjonen endres.

Kategorier av investeringshorisonter inkluderer ultrakorte horisonter i praksis dager til måneder, korte horisonter på noen få måneder til 1–2 år, mellomlange på omtrent 2–5 år, og lange horisonter på fem år eller mer. Lengre horisonter tillater ofte større eksponering mot aksjer og andre risikable eiendeler, fordi tid til å komme seg fra nedturer er større. Korte horisonter krever større fokus på kapitalbevaring og likviditet, ofte gjennom kontanter og høykvalitets renter eller kortsiktige obligasjoner.

I praksis brukes horisonten til å tilpasse porteføljen gjennom livssyklus- eller målbasert investeringsplanlegging. Tiltak inkluderer glidebaner, målrettede fond eller separat oppstilling for hver målsetning, periodisk rebalansering og justering av risiko ved endringer i situasjonen eller markedet. Det er også viktig å vurdere horisonttrisiko og sekvenseringsrisiko—risikoen for at behov for uttak eller markedsnedgang skjer tidlig i horisonten.