Intensitetsfordelinger

Intensitetsfordelinger er beskrivelser av hvordan lys- eller signalintensitet fordeler seg over et område, i tid eller i frekvens. I optikk og bilder beskriver en spatial intensitetsfordeling hvordan intensiteten I(x,y) varierer i et plan eller over et tverrsnitt av en kilde eller et bilde. Den totale effekten, eller total energi, P, er gitt ved P = ∫∫ I(x,y) dx dy. I temporale sammenhenger beskriver en intensitetsfordeling hvordan intensiteten I(t) varierer i tid, for eksempel for pulser.

Vanlige typer: Spatialt kan en gaussisk fordeling være dominerende i mange laserstråler, mens andre blir uniforme, eller viser diffraksjonsmønstre som Airy eller sinx-squared (sinc^2) som opptrer i åpninger og linser. I spektral retning kan man beskrive intensitetsfordelingen som en spektral fordeling I(λ), som viser hvordan energi fordeles over bølgelengder.

Måling og anvendelse: Intensitetsfordelinger måles med detektorer, kameraer eller fotodioder, ofte etter kalibrering og med riktig geometrisk oppsett. Normalisering til P gir en sannsynlighetsfordeling p(x,y) = I(x,y)/P. Bruken inkluderer utforming av belysning og optiske systemer, profilering av laserstråler, kalibrering av måleopsett og evaluering av bildereffektivitet.

Begreper knyttet til, men forskjellig fra, intensitet, inkluder irradians og radiance. Forståelse av intensitetsfordelinger er viktig for å vurdere kilders ytelse, energiutnyttelse og systemets oppløsning.