Innsynsbegrenset

Innsynsbegrenset er et begrep som brukes i offentlig forvaltning for å beskrive situasjoner der tilgang til en offentlig dokument eller informasjon er begrenset. Det innebærer at deler av innholdet er tilgjengelig, mens andre deler er utelukket eller fjernet for å beskytte interesser som personvern, sikkerhet eller forretningshemmeligheter.

Rettslig grunnlag og omfang: Hovedregelen i Norge kommer fra Offentleglova (ytrings- og offentlighetens prinsipper) som legger vekt på åpenhet, men som også gir mulighet for unntak. Begrenset innsyn kan innebære hele dokumenter som avgrenser, eller innsyn i form av redigering der sensitive opplysninger fjernes eller anonymiseres. Regelen gir ulike kategorier av opplysninger som kan unndras eller begrenses, for eksempel personopplysninger, interne utredninger og visse opplysninger av sikkerhets- eller forretningsmessig karakter.

Praktisk praksis: Når en aktør mottar en innsynsforespørsel, vurderer vedkommende myndighet om hele dokumentet kan slippes til publikum, om deler må redigeres, eller om innsynet må avslås helt. Ved begrenset innsyn skal det forklares hvilke opplysninger som er unntatt og på hvilket grunnlag. Ofte leveres dokumentet med rødede eller anonymiserte områder.

Hensyn og rettigheter: Innsynsbegrensning skal balansere offentlighetens rett til innsikt med hensyn til personvern, sikkerhet, konkurranseevne og andre beskyttede interesser. Dersom den som ber om innsyn er misfornøyd med avgjørelsen, har vedkommende rett til å klage eller anke til riktig forvaltningsorgan eller rettsinstans.

Formålet med innsynsbegrensning er dermed å opprettholde nødvendig åpenhet samtidig som beskyttede interesser ivaretas.