Innstrømminger

Innstrømminger er prosesser der vannmasser strømmer inn i et område fra et annet, ofte gjennom fronter, siller eller andre grenser mellom havområder. Slike innstrømminger endrer vannets temperatur, salinitet og oksygeninnhold, og er sentrale for regional sirkulasjon og biogeokjemi.

Årsaker og mekanismer: Innstrømminger oppstår når tetthets- eller trykkforskjeller mellom vannmassene driver vann i retning av et annet område. Vann med høy tetthet (for eksempel kaldt eller salt vann) kan strømme inn i områder med lavere tetthet. Vind og topografi, som terskler og smale passasjer, kan presse vann inn og stimulere intrusjoner. Frontdannelser mellom ulike vannmasser og roterende mesoskopiske strømmer kan også fremme innstrømminger.

Effekter: Tilførselen av en ny vannmasse endrer temperatur- og salinitetsprofiler samt oksygeninnhold. Dette påvirker næringsforhold, arters utbredelse og økosystemstruktur i fjorder, kystområder og grunnere havdeler. Endringer i saltholdighet og temperatur kan også påvirke sedimenttransport og vannkvalitet.

Eksempler: Saltvannsinstrømninger gjennom Danish Straits tilfører Østersjøen høyere saltholdighet. I nordlige havområder forekommer innstrømminger av atlantisk vann til Norskehavet og Barentshavet, noe som påvirker sirkulasjon og temperatur i området. Lokale innstrømminger i norske fjorder kan hente inn atlantske vannmasser og slik endre lokale forhold.

Studier og overvåkning: Forskning på innstrømminger bygger på hydrografiske feltmålinger (CTD-profiler, ekkoloddsdata), moorings og floats, samt numeriske modeller og satellittdata for å vurdere intensitet, varighet og konsekvenser.