Innsamlingstyper

Innsamlingstyper refererer til de ulike måtene forskere og beslutningstakere skaffer data på. Valget av innsamlingsmetode påvirker hva dataene kan brukes til, samt dataenes kvalitet, representativitet og hvor raskt de kan skaffes.

Primærdata er data som samles inn spesifikt for et bestemt formål, gjerne gjennom feltarbeid, intervju eller eksperimenter. Sekundærdata er eksisterende data som andre har samlet inn for andre formål, for eksempel offentlige registre, tidligere studier eller databaser.

Kvalitative innsamlingstyper søker å få frem dybde, kontekst og meningsinnhold. Vanlige metoder inkluderer semi-strukturerte intervjuer, fokusgrupper og deltakende observasjon. Kvantitative innsamlingstyper fokuserer på måling og statistisk generalisering, og inkluderer spørreundersøkelser, laboratorie- eller feltmålinger og kontrollerte eksperimenter.

Utvalgsbaserte innsamlingstyper deles ofte inn i sannsynlighetsutvalg og ikke-sannsynlighetsutvalg. Sannsynlighetsutvalg innebærer at hvert individ har kjent sannsynlighet for å bli valgt og inkluderer enkel tilfeldig, systematisk, stratified og klyngeutvalg. Ikke-sannsynlighetsutvalg baserer seg på praktiske eller tilgjengelige tilfeller, som bekvemmelighet, målretting, snøball og kvotautvalg.

Digitale og administrative kilder spiller en stadig større rolle. Online spørreundersøkelser, mobil- eller appbaserte innsamlinger, samt sensordata og loggfiler bidrar til raske og store datasett. Sekundærdata fra åpne eller institusjonelle kilder kan supplere eller erstatte primærinnsamling.

Etiske og kvalitetsmessige hensyn er sentrale, inkludert informert samtykke, anonymisering, datalagring, og sikring av representativitet og reliabilitet i dataene.