Innholdsprioritering

Innholdsprioritering er prosessen med å avgjøre hvilke innholdselementer som skal skapes, oppdateres eller fremheves for å oppnå virksomhetsmål og møte brukernes behov. Den brukes på nettsider, apper, intranett og innholdsmarkedsføring, og involverer vanligvis samarbeid mellom produktledere, redaksjon, UX og utvikling.

Hoveddrivere inkluderer forretningsmål som økt salg eller merkevarebygging, brukerbehov og atferd, data fra analyse og søk, tekniske begrensninger og risiko eller regulatoriske krav.

Vanlige metoder og rammeverk omfatter MoSCoW-prioritering (Må, Bør, Kan, Ikke), RICE-scorering (Reach, Impact, Confidence, Effort), og impact–effekt-matriser samt Kano-modellen for å vurdere brukerbehov og begeistring.

Prosessen består gjerne av: kartlegge mål og eksisterende innhold; utføre en innholdsinventar og kvalitetsvurdering; identifisere brukerbehov og reisene deres; definere kriterier og tildele poeng; utarbeide en prioriteringsliste og en roadmap; gjennomføre implementering og regelmessig evaluere effekten.

Styring og roller: eier av innhold, produktleder, redaksjon og UX-/utviklingsteam. Det bør etableres klare beslutningsprosesser, revisjonsrutiner og regelmessige prioriteringsmøter.

Måltall inkluderer rekkevidde, engasjement, konvertering, brukertilfredshet, kostnader og avkastning (ROI). Målene bør kobles til innholdsplaner og læringssløyfer.

Utfordringer inkluderer balanse mellom kortsiktige gevinster og langsiktig kvalitetsutvikling, avhengigheter mellom prosjekter, ressursmangel, innholdskvalitet og samsvar på tvers av kanaler. Gode praksiser er å integrere prioritering i produkt- og innholdsprosesser, basere beslutninger på data fra analyse og SEO, involvere relevante interessenter tidlig, og dokumentere kriterier og beslutninger.