Inngangssstrømmer

Inngangssstrømmer er strømmer som flyter inn i eller ut av inngangsterminalene til et elektrisk eller elektronisk system. Begrepet brukes for å beskrive alle strømmer som påvirker inngangssignalet og som må tas i betraktning ved analyse og design av kretser. Inngangssstrømmer inkluderer blant annet inngangsbiasstrømmer, lekkasjestrøm mellom isolerte deler, og strømmer som oppstår når inngangen kobles til kilder med motstander og impedanser.

I praksis varierer størrelsen på inngangssstrømmer mellom teknologier. Ved BJT-innganger flyter base- eller forsterkningsstrømmen som er nødvendig for å drive transistoren. For MOSFET- og JFET-innganger er gate-lekkasje ofte svært liten, men den bidrar til den totale inngangssstrømmen. I analoge forsterkere oppstår inngangsbiasstrøm og små lekkasjestrømmer i inngangselementene, noe som påvirker stillstand og linearitet.

Effektene av inngangssstrømmer inkluderer spenningsfall over kildeimpedanser eller inngangsimpedanser, noe som gir feil inngangsverdi til neste trinn og reduserer DC-nøyaktigheten, offset og støy i målinger, spesielt når kildeimpedansen er høy.

Måling og vurdering: For å måle inngangssstrømmer brukes ofte elektrometre eller høynøyaktige multimetre som kan måle små strømmer, typisk i nano- til mikroampere, avhengig av teknologi. Det er vanlig å beskrive inngangssstrømmer som I_in og spesifisere ved hvilke forhold de opptrer.

Håndtering i design: For å redusere inngangssstrømmer velger man komponenter med lav lekkasje og lav biasstrøm, bruker FET-inngang for høy inngangsimpedans, eller legger buffersteg (f.eks. op-amp med høy inngangsimpedans eller instrumentasjonsforsterker). Reduser kildeimpedansen og bruk korte og isolerte ledernettverk; i presisjonsmålinger benytter man guard-rings og annen lekkasjekontroll.