Innflyging

Innflyging er fasen av en flyvning der et fly nærmer seg en lufthavn med mål om landing. Den følger cruising og nedstigning og innebærer å innrette seg mot rullebanen, sikre riktig farts- og flapskonfigurasjon, og å få landingsklarering fra lufttrafikkontrollen (ATC). Innflyging kan gjennomføres etter instrumentregler (IFR) eller visuelt under VFR, avhengig av værforhold, trafikk og lufthavnens prosedyrer.

Fasen omfatter vanligvis initial approach, intermediate approach og final approach, etterfulgt av en kort final rett før touchdown. I IFR-innflyging brukes instrumentprosedyrer som ILS, RNAV/GPS eller VOR/DME; disse prosedyrene gir høyder, kurs og nedstigningsprofiler som er koordinert med ATC og ofte støttet av autopilot. Stabil innflyging er et mål for sikkerhet; hvis forholdene avviker, kan en go-around være nødvendig.

Ved IFR-innflyging kan autoland være aktuelt ved krevende værforhold eller i lufthavner som støtter fullstendig automatisert landingssystem. Visuell innflyging ved VFR krever tilstrekkelig sikt og referanser til å kunne holde kontrollert nedstigning og flygplanet nær rullebanen. ATC koordinerer trafikken og gir landingsklarering når flyet er korrekt etablert.

Viktige hensyn er vær og sikt, vindretning og styrke, rullebaneegenskaper og glidebane-forhold, samt flyets ytelse og konfigurasjon. Flygerne monitorerer hastighet, høyde, kurs og innstilling av flaps og landingsutstyr, og har en plan for en eventuell missed approach hvis landingen ikke anses trygg. Innflyging er derfor en avgjørende del av landingsprosedyren og av operativ trafikkontroll og sikkerhet.