Indeksregulert

Indeksregulert er et begrep som beskriver betalinger, verdier eller vilkår som justeres regelmessig i henhold til et forhåndsdefinert indeks, ofte for å opprettholde kjøpekraften i møte med inflasjon. Det vanligste indeksen er prisindeksen (for eksempel konsumprisindeksen, KPI), men også andre indekser som lønnsindekser eller bransjespesifikke indekser kan brukes.

Slik fungerer det i praksis: En kontrakt angir hvilket indeks som skal følges, en basenivå (eller referanseverdi) og hvor ofte justeringen skjer. På hver justeringsdato multipliseres den aktuelle betaling eller verdi med forholdet mellom gjeldende indeks og basenivået. Dersom KPI stiger med 3 prosent, vil den indeksregulerte betalingen omtrent øke med 3 prosent, avhengig av indeksens presise beregning.

Bruksområder: Indeksregulering er vanlig i leieavtaler for boliger eller næringseiendommer, og forekommer også i pensjoner, lønnsavtaler under fagforeninger og enkelte offentlige kompensasjonssystemer. Den hensikten er å opprettholde realverdi over tid og redusere behovet for hyppige nyforhandlinger.

Fordeler og utfordringer: Fordelen er bedre vern av kjøpekraften og større forutsigbarhet for både betalere og mottakere. Ulempene kan være avhengighet av hvilket indeks som velges, risiko for at indeksutviklingen ikke nøyaktig reflekterer mottakerens faktiske kostnader, samt mulige utfordringer ved deflasjon eller flate indeksendringer.

I norsk sammenheng brukes indeksregulering ofte i kollektive avtaler og offentlige utbetalinger, med KPI som vanlig standardindeks i mange avtaler.