Impulsstøy

Impulsstøy er en form for støy som består av korte, kraftige pulser med raskt stig og fall og høy amplitude. I akustikk kjennetegnes impulsstøy ved at energien kommer i korte tidsvindu og ofte har bredt frekvensinnhold. Fordi pulsene er korte, kan de virke skånsomme i gjennomsnitt, men de gir store peakverdier som kan være skadelige eller forstyrrende i kortere øyeblikk.

Kilder: Impulsstøy oppstår naturlig ved fysiske hendelser som torden og eksplosjoner, og som følge av menneskelig aktivitet som skyteøvelser, mekaniske slag og sprengninger. I elektroniske og elektriske systemer oppstår impulsstøy ved brytere, kontakter som åpnes og lukkes, arcing og andre switching-transienter. Infrastruktur og kommunikasjonsutstyr kan også avgi impulsnivåer fra elektromagnetisk interferens.

Måling og beskrivelse: Impulsstøy beskrives ofte med toppnivået i dB SPL (for akustikk) eller som en kortvarig energi i impulsen. Varighet er vanligvis noen få millisekunder eller mindre. I forskning og engineering brukes ofte tidsbaserte målinger og frekvensanalyse for å forstå impulsens påvirkning på utstyr og mennesker. Innen elektromagnetisk støy modelleres impulsivt brått med statistiske modeller som Middleton class-A.

Påvirkning og avbøtende tiltak: Impulsstøy kan forårsake hørselsskade ved plutselige høye nivåer og forstyrre elektroniske systemer og kommunikasjonsløsninger. Forebygging innebærer å redusere kilden, dempe eller filtrere impulsene, og bruke riktig beskyttelse. I produkter og installasjoner brukes snubbers, dempning, skjerming og kortere ledningsbaner for å begrense impulsenergi.

Se også: Hørsel og støy, Måling av støy, Elektromagnetisk støy.