Ikkemagnetiske

Ikkemagnetiske beskriver materialer som ikke har eller utvikler permanent magnetisering og som viser svært liten respons på magnetiske felt. I praksis har alle materialer en viss magnetisk susceptibilitet, men ikkemagnetiske materialer opptrer som regel med en mye svakere og kortvarig eller ikke-eksisterende magnetisering enn ferromagnetiske materialer som jern.

De vanligste mekanismene bak ikkemagnetisme er diamagnetisme og paramagnetisme. Diamagnetiske materialer frastøter et magnetfelt og utvikler en svakt motrett magnetisering når feltet er til stede, mens paramagnetiske materialer har en svak positiv magnetisering som følger feltet og avtar når feltet fjernes. Begrepet brukes ofte om stoffer som ikke viser vedvarende eller sterke magnetiske effekter i vanlige forhold.

Eksempler på ikkemagnetiske materialer er ofte diamagnetiske som kobber, sølv, gull, kvarts, vann og grafitt; bismut er spesielt kjent som en svært sterk diamagnet. Paramagnetiske eksempler inkluderer aluminium og platina, samt oksygen i gassform under visse forhold. Mange organiske polymerer og keramiske materialer opptrer også som ikk emagnetiske i praksis, med svært liten magnetisk respons.

Bruksområder og betydning: Ikkemagnetiske materialer brukes der magnetiske felt må unngås eller hvor magnetisk støy kan påvirke nøyaktigheten i målinger og enheter. De er viktige i elektronikk, presisjonsinstrumenter, medisinsk utstyr og konstruksjon der man ønsker å minimere magnetiske forstyrrelser eller interferens.

Oppsummering: Ikkemagnetiske er en bred kategori som dekker materialer med liten eller ingen permanent magnetisering; deres magnetiske oppførsel er ofte diamagnetisk eller paramagnetisk og har praktiske konsekvenser for bruk i felt hvor magnetiske felt må kontrolleres.