ISRfunksjonen

ISR-funksjonen (Interrupt Service Routine) er en rutine i et datasystem som utløses av et avbrudd. Den håndterer umiddelbare hendelser fra maskinvaren eller programvaren og kjører ofte med høy prioritet og kort varighet. Hovedoppgaven er å gjenkjenne hendelsen, sikre at systemet reagerer riktig og forberede videre behandling i en senere del av programmet.

Avbrudd kan komme fra forskjellige kilder, som ulike perifere enheter (tastatur, serielle porter, timer) eller programvareaktiverte hendelser. Når et avbrudd inntreffer, lagres konteksten til den nåværende kjøretiden, og kontrollen overføres til ISR-funksjonen via en avbruddsvektor eller identifikator. ISR-en skal vanligvis avsluttes raskt og bør ikke gjøre lange operasjoner eller blokkere. Ofte settes nødvendig arbeid opp som å sette et flagg eller legge arbeid i en kø eller buffere slik at hovedløkken eller et annet tråd-/oppgave-konsept kan fullføre det senere.

Design og praksis for ISR-funksjoner legger vekt på å være korte og ikke-blokkerende. Variabler som deles mellom ISR og main-programmet bør markeres som volatile, og ISR bør unngå dynamisk minneallokering, omfattende I/O-operasjoner eller venting. Konstruksjoner som låser ressurser må håndteres nøye for å unngå dødlåser eller forhøyet systemlatens. I sanntidsoperativsystemer kan ISR begynne et høyprioritert arbeid eller vekke en oppgave for videre prosessering.

Eksempler på vanlige ISR-scenarier inkluderer en timer som teller millisekunder eller en UART-receive-rutine som lagrer innkommende byte i en buffer. ISR-funksjonen spiller en nøkkelrolle i responsivitet og stabilitet i innebygde og sanntidsmiljøer.