IOadministrasjon

IOadministrasjon (IOadministrasjon) er planlegging, styring og optimalisering av inn- og utdataressurser i datamaskiner og nettverk for å sikre effektiv dataoverføring mellom systemet og tilkoblede enheter. Omfanget inkluderer maskinvare som disker, nettverkskort og andre I/O-enheter, grensesnitt som SATA, PCIe, USB og NVMe, samt programvarelagene som enhetsdrivere og I/O-subsystemet i kjernen og filsystemet.

Hovedkomponenter inkluderer I/O-subsystemet, enhetsdrivere, avbruddshåndtering, Direct Memory Access (DMA), buffring og caching. I/O-planlegging innebærer valg av køer og algoritmer for å styre rekkefølgen av I/O-forespørsler og balansere krav fra ulike prosesser. Vanlige algoritmer inkluderer FCFS, elevator-algoritmen, SSTF og deadline-algoritmer.

I operativsystemer organiseres I/O-administrasjonen som en asynkron prosess, hvor forespørsler legges i køer og fullføres via avbrudd eller polling. Dette inkluderer forskjeller mellom blokkerte og tegnbaserte enheter, blokk-I/O og filsystemets caching av data for å redusere tilgangstider.

Innen lagring og nettverk påvirker I/O-ytelsen ofte diskenes mekaniske egenskaper eller NVMe-baserte flash-løsninger, RAID og datastyring. Nettverk-I/O omfatter trafikk til og fra nettverkskort (NIC) og virtuelle nettverk. Moderne systemer bruker I/O-virtualisering og programvaredefinert lagring for bedre utnyttelse i virtuelle miljøer.

Administrasjonspraksis omfatter overvåking og ytelsestuning med verktøy som iostat, vmstat eller tilsvarende, justering av innstillinger som kødybde, lesehastighet (read-ahead) og cache-størrelser, samt planer for pålitelighet og feiltoleranse.