Høyspenningstransformatorer

Høyspenningstransformatorer er transformatorer som er designet for drift ved høye spenninger i elektriske kraftsystemer. De brukes til å øke eller dempe spenningen mellom produksjon, transmisjon og distribusjon av elektrisk energi, slik at effekt kan transporteres med lavt tap og med riktig spenningsnivå i nettet.

Prinsipp og funksjon bygger på elektromagnetisk induksjon mellom primær- og sekundærvikling rundt en jernkjerne. Spenning og strøm forholdes av viklingenes telle tall, og ved vekselstrøm kan energien overføres uten direkte elektrisk kontakt. Høyspenning krever grundig isolasjon og effektiv kjøling for å håndtere både spenning og temperaturøkning.

Konstruksjon består av kjerne av granoriented stål, viklinger av kobber eller aluminium, og isolasjon mellom viklinger samt mellom viklinger ogomgivelsene. I olje- eller gassisolerte oppsett brukes isolasjonsmedium som også fungerer som kjøling og som spreder av varme. Transformatorer kan være olje-immersed eller tørre (for eksempel SF6-baserte) og benytter ofte høyspenningsbushings og tappet- eller regulatorutstyr som OLTC for justering av spenning under belastning.

Typer og anvendelse varierer etter bruksområde og størrelse. Steg opp-transformatorer brukes i kraftverk for å heve spenningen før transmisjon, mens steg ned-transformatorer brukes i mellom- og distribusjonsnettet. Krafttransformatorer varierer betydelig i effekt, spenning og kjølekonfigurasjon, men felles mål er pålitelighet, isolasjonssikkerhet og god termisk ytelse.

Vedlikehold og sikkerhet innebærer tilstandsmonitorering, oljediagnostikk (for eksempel DGA), temperatur- og lekkasjekontroll, samt overholdelse av relevante standarder. Internasjonale krav følger ofte IEC 60076-serien, som dekker design, testing og drift av krafttransformatorer.