Hårdhetstestere

Hårdhetstestere er instrumenter som brukes til å bestemme et materials hardhet ved å måle dets motstand mot deformasjon under et påført trykk eller slag. Hardhetsverdien som oppnås gir ofte en indikasjon på egenskaper som styrke, slitasjemotstand og motstand mot varig deformasjon.

De vanligste typene tester er indenterbaserte tester som Brinell, Rockwell, Vickers og Knoop. Brinell bruker en hard kule og relativt stor last; Rockwell benytter ulike indenterformer og skalaer; Vickers og Knoop bruker en diamantpyramide og gir små, presise inntrykk som egner seg for tynt eller hardt materiale. For polymerer og elastomerer brukes durometere som Shore-skalaene (Shore A og Shore D). I feltmiljøer brukes også Leeb-reboundtestere, som måler hastigheten til en gjenytelse ved sammenstøt og gir en rask vurdering av hardhet i felten.

Målingen følger internasjonale standarder som beskriver prøvingsforhold, indenter og last. For metalliske materialer finnes metoder som Brinell, Rockwell, Vickers og Knoop, hver med egne standarder og rapporteringsskalaer. Resultatet oppgis som en hardhetverdi i den aktuelle skalaen (for eksempel HB, HR, HV eller HK).

Resultatene påvirkes av overflatekvalitet, ruhet, temperatur, innstilling av last og hviletid, samt materialets homogenitet og eventuelle varmebehandling. Fortolkning kobles ofte til andre mekaniske egenskaper gjennom empiriske korrelasjoner, som varierer mellom materialgrupper.

Anvendelser av harde tester er bredt: kvalitetskontroll i metall- og maskinindustri, forskning og utvikling, og feltmålinger der rask vurdering av hardhet er nødvendig. De gir rask, standardisert og ofte ikke-destruktiv vurdering av et materials motstand mot deformasjon og slitasje.