Hydrokarbonblanding

Hydrokarbonblanding er prosessen der ulike hydrokarbonrike råstoffer og mellomprodukter blandes for å fremstille sluttprodukter som bensin, diesel og andre drivstoff som oppfyller bestemte krav til egenskaper og regler. Blending skjer vanligvis i raffinerienes avsluttende trinn eller på terminaler og er en sentral del av drivstoffforsyningen og markedstilpasningen. Målet er å oppnå riktige fysiske og kjemiske egenskaper – som oktantall eller cetantall, damptrykksnivå (volatilitet), viskositet og energitetthet – samtidig som kostnader og råvaretilgjengelighet tas i betraktning og regelverket overholdes.

De viktigste råvaregruppene i hydrokarbonblanding er ulike fraksjoner fra råolje, typisk paraffiner, nafta og aromatiske fraksjoner. Basestoffer kan være nafta, lette eller tunge destillater og mellomprodukter som brukes som blendemateriale. Gjennom blanding justeres egenskaper som oktantall i bensin, cetantall i diesel, damptrykksnivå (volatilitet) og svovelinnhold for å møte relevante standarder og motor- og miljøkrav. I praksis kombineres ofte flere fraksjoner for å oppnå ønsket balanse mellom ytelse, pris og tilgjengelighet.

Prosessen kan være kontinuerlig eller batchbasert og krever nøyaktig måling av volum, tetthet og temperatur, samt kvalitetskontroll i sanntid. Blending styres av modeller, historiske data og laboratorieanalyser for å sikre at sluttproduktet oppfyller standarder som EN 228 (bensin) og EN 590 (diesel) i Europa eller tilsvarende nasjonale forskrifter. Økonomiske forhold, råvaretilgjengelighet og regulatoriske krav påvirker ofte blandingsprogrammer og leveringsplaner.