Hydrogeninfusjon

hydrogeninfusjon refererer til intravenøs administrasjon av hydrogenrikt saltløsning (hydrogeninfusert saline) for å levere molekylært hydrogen til kroppens vev. Konseptet bygger på forskning som foreslår at molekylært hydrogen kan ha antioksidative og antiinflammatoriske egenskaper ved å nøytralisere visse frie radikaler og modifisere celle- og signalveier.

Metoden innebærer å oppløse gassformen hydrogen i saline under trykk eller ved bruk av spesialisert utstyr før infusjon. Pasienten får dermed en væske som inneholder dissosiert hydrogen som raskt diffunderer ut i vev etter intravenøs administrasjon. De foreslåtte virkningsmekanismene inkluderer redusert oksidativt stress, begrenset inflammasjon og potensielt bedre vevsoverlevelse i situasjoner som iskemireperfusjon og kirurgi.

Klinisk evidens for hydrogeninfusjon er begrenset. Dyreforsøk og en rekke små kliniske studier har vist signaler om redusert betennelse, bedre oksidativt status og enkelte kliniske fordeler i perioperative eller akutte tilstander. Resultatene varierer mellom studier, og store randomiserte kontrollerte tester mangler. Derfor er effekten og klinisk betydning ikke fastslått, og metoden benyttes fortsatt primært i forskningsmiljøer eller spesialiserte kliniske settinger.

Sikkerhet og regulering er fortsatt under utvikling. Generelt anses lave konsentrasjoner av hydrogen i løsninger som trygge, men standardiserte protokoller og langtidssikkerhet er ikke etablert. Hydrogeninfusjon er i hovedsak et forskningsområde og er ikke en allment godkjent standardbehandling i de fleste land.