Hverdagsspråk

Hverdagsspråk, også kalt hverdags- eller samtalespråk, er språkbruken folk har i uformelle situasjoner i hverdagen. Begrepet omfatter samtaleformer som oppstår i møter mellom venner, familie og kolleger, og inkluderer slang, hverdagslige uttrykk og til dels regionale eller sosiale varianter. Hverdagsspråk er ikke et fast språk eller en bestemt dialekt, men et register som kan overlappe med både dialekt og standard språk og som endrer seg med kontekst og gruppedannelse.

Trekk ved hverdagsspråket inkluderer forenklet setningsstruktur, bruk av fyllord og forkortelser, samt innslag av slang og regionale nyanser. Det er vanlig å bruke du og mindre formelle tiltaleformer. Fylleord som altså, liksom og egentlig er vanlige, og lånord fra engelsk eller andre språk kan forekomme. Hverdagsspråket varierer mye mellom aldersgrupper, bosted og sosial bakgrunn, og kan være farget av lokal dialekt.

Betydning og sosiale sider: Hverdagsspråket uttrykker identitet, tilhørighet og sosial harmoni, og letter kommunikasjonen i uformelle settinger. Samtidig finnes det spenninger mellom ønsket om å bruke standard språk i utdanning og arbeid, og behovet for å opprettholde autentisitet i hverdagskommunikasjon. Studier i sosiolingvistikk undersøker hvordan hverdagspråket varierer etter alder, kjønn, klasse og region, og hvordan medier og digital kommunikasjon påvirker utviklingen av nytt hverdagspråk.