Hormonbarrierer

Hormonbarrierer er fysiologiske barrierer der hormoner bidrar til å danne eller regulere grenseflater mellom ulike vev og kroppslommer. Begrepet brukes for å beskrive hvordan hormonelle signaler skaper spatial eller funksjonell avgrensing, slik at hormoner får målrettet effekt og substanser hindres fra å passere ukontrollert mellom områder. Dette er viktig for utvikling, fosterbeskyttelse og generell homeostase.

Barrierefunksjonen kan reguleres gjennom hormonstyrt kontroll av celleforbindelser, som tight junctions, samt endringer i uttrykk av transportproteiner og enzymer. Hormoner kan dermed bidra til å opprettholde eller endre permeabilitet og transportmiljø i ulike vev, og dermed skape lokale mikromiljøer der responsen varierer mellom vev og tidsperioder.

Eksempler på der hormonbarrierer er særlig relevante inkluderer maternalfetalbarrieren mellom mor og foster, hvor hormoner og hormonelle signaler regulerer transport av stoffer og immunologisk toleranse. En annen viktig barriere er blod-testisbarrieren, som opprettholdes av Sertoli-celler under påvirkning av testosteron og FSH. Hormoner kan også påvirke visse aspekter av blod-hjernebarrieren, for eksempel ved å modulere permeabilitet og transportmekanismer i respons på stresshormoner som kortisol.

Medisinsk betydning: dysfunksjon i hormonbarrierer kan bidra til tilstander som placentautviklingsforstyrrelser og preeklampsi, infertilitet eller varige endringer i CNS ved vedvarende hormonell påvirkning. Forskning studerer hvordan hormonbarrierer påvirker terapeutisk tilgang til vev og hvordan hormoner kan anvendes for å modifisere barrierenes egenskaper.

Se også: placental barrier, blod-brain barrier, blod-testis barrier.