Hjernehalvdeler

Hjernehalvdeler er de to anatomiske og funksjonelle delene av cerebrum som utgjør hjernens høyre og venstre halvdel. De ligger i hver sin side av lengdeaksen i skallen og er forbundet av corpus callosum, et stort bindeledd av nervefibre som tillater rask kommunikasjon mellom halvdelene. Hver hjernehalvdel inneholder de fire cerebrale lobene – frontale, parietale, temporale og occipitale – samt dypere strukturer som hippocampus og amygdala i det limbiske systemet. Subkortikale kjernen og nettverk som basal ganglia og thalamus er også til stede i begge halvkuler og arbeider sammen med cortex.

Funksjonene mellom hjernehalvdelene er som regel delt mellom dem, men oppgaver utføres ofte av begge halvdelene i samarbeid. Venstre hjernehalvdel har tradisjonelt vært knyttet til språkfunksjoner, logikk, sekvensiell tenkning og detaljerte analyser, mens høyre hjernehalvdel ofte forbindes med romlig tenkning, helhetlig prosessering, ansiktsgjenkjenning og musikalske eller prosodiske elementer. Det er imidlertid stor variasjon mellom individer, og språk kan være bilateralt fordelt eller dominere i en halvdel hos noen personer.

Lateraliseringsmønstre utvikles i barndommen og kan endres noe gjennom livet på grunn av erfaring og læring. Ved skader i en halvdel kan andre områder kompensere hos enkelte, noe som viser hjernens plasticitet. Moderne bildemetoder som MRI, fMRI og diffusjons-TDT undersøker strukturer og forbindelser mellom hjernehalvdeler og deres nettverk. Samlet sett utgjør hjernehalvdeler det integrerte systemet som muliggjør språk, bevegelse, sansing og kognisjon.