Hillkriterier

Hillkriterier, eller Hill’s kriterier for kausalitet, er et sett med retningslinjer som ble foreslått av epidemiologen Austin Bradford Hill i 1965 for å vurdere om en potensiell årsaksfaktor kan forklare en sykdom. De er ment som veiledning i kausal vurdering og ikke som en fast sjekkliste; det er ikke nødvendig at alle kriterier oppfylles for at en sammenheng skal være plausibel.

De ni kriteriene er: styrke i assosiasjonen, konsistens, spesifisitet, temporality (tidsmessig rekkefølge), biologisk gradient, plausibilitet, koherens, eksperiment og analogi. Disse beskriver hvor sterk og konsistent observasjonen er, om eksponering forekommer før sykdommen, og om det finnes en plausibel biologisk forklaring, samt hvor godt funnene passer med eksisterende kunnskap og med mulige eksperimentelle bevis og lignende situasjoner.

Hill-kriteriene brukes som en heuristikk i vurdering av kausalitet innen epidemiologi og folkehelse. De gir en ramme for å vurdere årsaksforhold, men ingen enkelt kriterium er entydig nødvendig eller tilstrekkelig. Kritikere påpeker at mange sykdommer er multifaktorielle og at spesifisitet ofte er lav, noe som gjør at kriteriene må suppleres av andre kausale rammeverk og kontekstuelle vurderinger. Likevel forblir Hill-kriteriene et sentralt verktøy i tidlig kausal vurdering og i tolkningen av epidemiologiske funn.