Gummielastomerer

Gummielastomerer er elastiske polymerer som gir gummiaktig deformasjon og evne til å trekke seg sammen og deretter komme tilbake til opprinnelig form etter belastning. De har et kryssbundet nettverk av molekyler som gir elastisitet, motstand mot permanent deformasjon og god restitusjon etter belastning. Elastomerer skiller seg fra andre polymerer ved høyere krav til gjenoppretting og større evne til å tilpasse seg raske og store deformasjoner.

Gummielastomerer deles i hovedsak inn i naturlig gummi og syntetiske gummier. Naturlig gummi består primært av cis-1,4-polyisopren, mens syntetiske gummier omfatter familier som styren-butadengummi (SBR), polybutadien (BR), nitrilgummi (NBR), kloropren-gummi (CR), etylen-propylen-dien-monomer-gummi (EPDM), samt fluor- og silikonbaserte gummier (FKM, VMQ). Noen elastomerer følger også prinsippene for termoplastiske elastomerer (TPE), som kombinerer elastomeriske egenskaper med termoplastisk prosessering.

Produksjon og kryssbinding skjer gjennom vulkanisering, ofte ved bruk av svovel eller peroksidbaserte forbindelser. Kryssbindingen gir nettverket større elastisitet, bedre varme- og kjemikalieresistens samt høyere slitestyrke. Prosesser og kryssbindingstyper varierer mellom materialene og bestemmer temperaturbøyning, kjemisk motstand og mekaniske egenskaper.

Vanlige bruksområder inkluderer tetninger, pakninger og felger, støtdempere, rør og slanger, belteteknologi, gjenstander i bil-, bygg- og elektronikkindustrien, samt sport og personlig utstyr. Miljø- og resirkuleringsaspekter fokuserer på devulkanisering, mekanisk gjenvinning og behovet for riktig avfallshåndtering av fyllstoffer og tilsetningsstoffer.