Glødtemperatur

Glødtemperatur er temperaturen ved hvilken et stoff begynner å avgi synlig lys som følge av incandescence. Begrepet relaterer seg til svartlegemets stråling og til varmenes effekt på materialer. Den eksakte glødtemperaturen varierer mellom materialer og avhenger av emissivitet, overflatebehandling og oksidasjon, slik at den ofte bør betraktes som en praktisk tilnærming heller enn en universell konstant.

Når et metall varmes opp, endrer gløden farge seg med temperaturen. Ved omtrent 500–600 °C kan stål få en mørkerød glød, ved 800–1000 °C blir den oransje, og ved omtrent 1200 °C eller mer kan den være gul-hvit. Andre materialer har forskjellige grenser og kan gløde ved helt andre temperaturer. For eksempel gløder wolfram ved svært høy temperatur (om lag 2500–3000 °C). Fargen påvirkes av emissivitet og flatebehandling, og oksidasjon kan endre utsynet.

Praktisk brukes glødtemperatur som en grov indikator i varmebehandling og smiing, i ovnstyring og ved kontroll av varmeprosesser. For presise målinger brukes instrumenter som pyrometre og termografiske kameraer, siden fargen alene gir ufullstendig og påvirkbar temperaturinformasjon.

Begrensninger: oppfattet farge avhenger av emissivitet, oksidasjon og omgivelsene; ikke alle materialer blir synlig varme ved lett målbare temperaturer. Derfor er glødtemperaturen ofte et omtrentlig anslag og bør bekreftes med passende målemetoder. Se også svartlegemets stråling og pyrometri.