Gipsbaserte

Gipsbaserte materialer er byggematerialer som har gips som hovedbindemiddel. Gips refererer vanligvis til kalsiumsulfat dihydrat (CaSO4·2H2O). Ved produksjon varmes gips opp til den hemihydrerte formen (CaSO4·0,5H2O), ofte kalt plaster of Paris. Når dette blandes med vann, herder det og går tilbake til dihydrat. Gipsbaserte produkter kan lages av naturlig gips eller av avfallsgips fra industrien (syntetisk gips).

Vanlige produkter inkluderer gipsplater (gyproc/gipsplater), gipspuss og innvendige overflateplastere, samt dekorativ gips. Gipsplater monteres ofte på tre- eller metallstendere i innvendige vegger og tak. Det finnes også fuktbestandige eller vanntette varianter for våtrom og fuktutsatte områder.

Egenskaper: Fordeler inkluderer lav vekt, god brannmotstand og akustisk isolasjon, samt enkel installasjon og glatt overflate. Ulemper er at gips er skjør, og sårbart for fukt; ikke egnet som bærebjelke uten rammeverk eller for utendørs bruk uten spesialtype.

Bruksområder: Gipsbaserte systemer brukes mye innvendig i vegger og tak i boliger og næringsbygg, ofte sammen med rammeverk og tetting for brann- og lydkrav. For fuktige rom velges fuktbestandige plater og riktig tetting.

Miljø og sikkerhet: Gips er i utgangspunktet ufarlig ved normal bruk, men støv kan irritere luftveier og øyne. Arbeid med gips krever vern ved sliping og kutting. Produksjon og avfall fra gips er i dag ofte gjenbrukt i ny produksjon, noe som reduserer miljøpåvirkningen.