Generasjonsformer

Generasjonsformer refererer til livssyklusen hos organismer som veksler mellom to multicellulære generasjoner: sporofytten (diploid, 2n) og gametofytten (haploid, n). Sporofytten dannes etter befruktning og produserer sporer gjennom meiosis i sporangier. Sporer utvikler seg til gametofytter, som igjen produserer gameter via mitose i gametangier (for eksempel archegonia og antheridia hos mange planter). Fusjon av gameter danner en zygote som utvikler seg til en ny sporofytt, og syklusen fortsetter. Denne måten å organisere livssyklusen på kalles ofte haplodiplontisk livssyklus.

Variasjonen i generasjonsformen er betydelig mellom grupper. Hos bryofytter som moser er gametofytten dominerende, mens sporofytten ofte er lite og avhengig av gametofytten. Hos de fleste karplanter (bregner, gymnospermer og angiospermer) er sporofytten dominerende i form og synlighet, mens gametofytten er redusert og ofte mikroskopisk og avhengig av sporofytten. Generasjonsformene kan være isomorfe (sporofytt og gametofytt har lik ytelse eller utseende) eller heteromorfe (forskjellig utseende og størrelse).

Terskelen mellom de to generasjonene varierer også blant alger og andre organismer. Noen ogelger har isomorfe generasjonsformer, mens andre presenter et tydelig differentierte sporofyt- og gametofyttilde. Generasjonsformen er viktig for forståelse av evolutionære forhold og livssyklusens tilpasning til miljøer, særlig fuktige habitater hvor seksuell reproduksjon er gunstig.

Se også: livssyklus, haplodiplontisk livssyklus, sporangier, gametangier.