Gasskonsentrasjoner

Gasskonsentrasjoner refererer til hvor mye av et spesifikt gass som finnes i en blanding av gasser eller i et annet medium. Konsentrasjonen kan uttrykkes på ulike måter: volumprosent (vol%), molfraksjon (x), partialtrykk (P_g) eller i små verdier som deler per million (ppm) eller milliarder (ppb). I gassblandinger er vol% og ppm vanlige enheter, og i atmosfæren brukes ofte molfraksjon og ppm.

Målemetoder: Målinger kan være direkte eller indirekte. Vanlige metoder inkluderer gasskromatografi (GC) og massespektrometri (MS) for detaljert sammensetning, infrarød (IR) spektroskopi og fotoionisering (PID) for VOC-er, samt forskjellige sensorer (elektrokjemiske, optiske, termiske) som gir sanntidsmålinger. Målinger krever kalibrering med standarder og justering for temperatur og trykk.

Bruksområder: Gasskonsentrasjoner er sentrale i miljøovervåking (drivhusgasser, forurensninger), i industriell prosesskontroll og sikkerhet, og i arbeidsmiljøforskrifter som bestemmer grenseverdier (OEL/TLV) for giftige eller eksplosive gasser. De brukes også i prosess- og energisektoren for å kontrollere blandinger og reaksjoner.

Faktorer og tolkning: Temperatur, trykk og fuktighet påvirker måling og tolkning. Kjemiske reaksjoner mellom gasser og sensoroverflater, samt lekkasjer og ventileffekter, kan endre konsentrasjoner raskt. Nøyaktige målinger er derfor ofte avhengig av kalibrering, kvalitetskontroll og kontekstuelle opplysninger om systemet.