Førsttilmølle

Førsttilmølle er et prinsipp for tildeling av knappe ressurser der retten til en tjeneste eller en vare tildeles den som kommer først eller står først i køen. Navnet stammer fra historiske praksiser ved møller, hvor bønder som leverte korn og mønstret opp tidlig kunne få prioritet til å få sitt korn behandlet. Prinsippet beskriver derfor en købasert, volummessig avgrenset tilgang der rekkefølge avgjør hvem som får tilgang først.

I moderne praksis brukes førsttilmølle-prinsippet i situasjoner med begrenset kapasitet eller tilgjengelighet. Eksempler inkluderer billettsalg til arrangementer med få seter, booking av tidsluker eller andre ressurser med begrenset antall, og levering av varer under knapphet. I mange kontrakt- eller serviceforhold fungerer prinstippet som standardordning for tildeling når det ikke er andre prioriteringsregler eller prisforskjeller som gjelder.

Fordeler med prinsippet er enkelhet og forutsigbarhet: brukere vet at den som reagerer raskt får tjenesten. Ulemper inkluderer potensiell urettferdighet for personer med begrenset tilgang til rask informasjon eller mobilitet, risiko for lange køer og spekulasjon, samt at ordningen ikke alltid er hensiktsmessig for kritiske eller livsnødvendige tjenester. Juridisk kan anvendelsen av prinsippet være underlagt lokale lover og avtalebetingelser, og organisasjoner må ofte avveie effektivitet mot likhet og personvern.

Førsttilmølle beskriver dermed en generisk tildelingsmodell basert på kø og rekkefølge, tilpasset konteksten den brukes i.